Halvtårskontroll

Så var tiden kommet for halvtårskontrollen for mitt hjerteinnfarkt den 5/9-17. Etter de siste dagers forsinkelser og togstopp hos NSB, vurderte jeg flere transportmuligheter inn til Rikshospitalet. Men, valgte til slutt NSB, T-banen og sporveien.

Etter en elendig natt med tungpust og lite søvn sto jeg i dusjen kl. 05:30 i morges. Deretter var det ut med Sara for å lufte henne en tur før jeg forlot henne hjemme alene. OK! Da var alt klart. Kroppen var behørig dusjet, Sara var luftet og medisiner var tatt og klokken var 07:06. 32 minutter til Toget innover mot Oslo skulle gå fra Brakerøya st. Hadde noe voldsomt lyst på mat, men hadde jo fått beskjed om å møte fastende. 07:15 satte jeg nøkkelen i døra, forlot Sara hjemme alene og satte kursen mot Brakerøya st. Jeg blir nok aldri vant med at det kun tar 5 min. og gå fra meg og bort til stasjonen. 07:20 ble biletten spydd ut av bilettautomaten og det var fortsatt 18 minutter til togt skulle gå.

Men, det gir jo til til å observere andre mennesker i deres daglige atferd. Flere og flere biler kom og parkerte på pendlerparkeringen, men ingen gikk ut av bilene sine. Nei, de stod parkert med motoren igang, satt i sine «varme» biler og ventet til at det var ca. 3 min. igjen til toget stor på perrongen. Og da kl. 07:35 strømmet det minst 60 personer opp på perrongen for å presse seg inn på et allerede fullsatt tog.
I motsetning til forrige gang jeg skulle ta toget inn til Oslo for kontroll på Riksen, fikk jeg sitteplass denne gangen. På klappsete pålangs i toget. Ikke nok med at jeg satt vondt, så følte jeg meg også som ei sild i en sardinboks. Tungpusten fra natten kom tilbake og det ble en ukomfertabel togtur til Nasjonalteateret.
OK! Det var NSB, nå over til T-Banen. Linje 5 fra Nasjonalteateret til Forskningsparken. Bilett skulle kjøpes, men ingen av bilettautomatene var i drift. Og hva gjør man da? Jo man tar T-banen uten bilett. Mellom Majorstua og Forskningsparken var det selvfølgelig bilettkontroll og jeg som da var uten bilett ble jo selvfølgelig anklaget for å snike. Mnj, jo jeg hadde ikke betalt bilett, men det var jo for at automatene på nasjonalteateret ikke virket. Etter mye frem og tilbake ble min historie bekreftet av et par andre passasjerer og jeg fikk slippe rett før vi ankom forskningsparken. Over på Sporveien for å ta trikken videre til Rikshospitalet. Men, her var det jo ikke noen bilettautomat i det hele tatt. heller ikke noen opplysninger om hvor man kunne kjøpe bilett. Så da ble det åpenlys sniking igjen, men her var det ingen kontroll.

Vel inne på riksen var det bare å oppsøke nærmeste pissoar. Etter blæreoperasjonen har det blitt slik at når jeg må, så MÅ jeg. Etter et raskt dobesøk bar det opp i D2 annen etasje. Kardiologisk avdeling, seksjon MR. Da damen i resepsjonen spurte om jeg hadde frikort, ble jeg litt blek om nebbet. Dette var jo en frivillig legemiddelutprøving og jeg hadde ikke betalt noe for dette tidligere. Men, det viste seg at resepsjonsdamen kun spurte på ren rutine.
Fikk slengt rompa ned på en stol i ventehjørnet på seksjon MR og satt der i maks 3 minutter før en lege ropte høyt og tydelig Arvid Rune Michalsen.
jeg svarer selvfølgelig og påpeker samtidig at mitt mellomnavn kun er for offentlige papirer og ikke noe jeg slenger rundt meg med. Han lo godt av måten jeg uttrykte meg og tonen var satt. ? Etter at alle verdisaker var låst inn og sykehusskjortel var tatt på bar det bort for å få satt inn veneflon.

Han ble litt nærvøs når jeg fortalte at årene mine satt dypt og at dette ble en test på hvor god han var. Men, han besto med glans A+
Velinne på MR rommet var det av med sko, briller og bukse. Og min overraskelse ble stor, når jeg så at denne MR maskinen nok var mange år nyere enn den jeg var i sist. Diameteren var økt med 10 cm og lengden redusert med minst en meter. å følelsen av å ligge i et kloakkrør forsvant svært fort.  Etter en time var vi ferdige og jeg fikk skryt for å ha vært mye flinkere nå etter et halvt år enn jeg var etter 6 dager. Skulle bare mangle sier jeg og det var han helt enig i. Deretter bar det ned i 1 etg til vampyrene der. Blodtørstige kvinner som bare skal ha en haug med glass av mitt dyrebare blod. 17 glass denne gangen. Det ble også tid til blodtrykk, veiing og EKG. Blodtrykk 148/84 med en hvilepuls på 42.

Deretter fikk jeg frokost i buffeen på Kardiologisk sengepost i 3 etg. Var godt med litt mat, men enda bedere med en kopp kaffe. Deretter ble det ca. en time å vente på ultralyd av hjertet. Fikk i mellomtiden beskjed om å fylle opp et krus med urinprøve. Og det førte jo bare til mer kaffe. Det er greit at jeg har operert blæra og fått tilbake en relativt normal urinføring, men pisse på komando klarer jeg fortsatt ikke. Men, med mer kaffe i kroppen og en ultralydundersøkelse i mellom ble det tid for litt ikoppen også. Dessverre litt rødlig, men det er normale ettervirkninger av operasjonen i blæra. Og det var greit, så lenge hun visste om årsaken.

Da var det bare å ta fatt på hjemturen. Var først en tur innom kiosken og der fant jeg en ny Fanta. Fanta solbær! Den må vi prøve og vel ute satte jeg flasken til truten og angret med ett bittert på at jeg ikke hadde kjøpt noe jeg visste hva var. Solbær og kullsyre i brus form var absolutt ikke hva jeg hadde forventet meg. Det blir nok ikke en høydare her i huset. Så var det trikken ned til Forskningsparken og denne gangen fungerte bilettautomaten og godt var det for på T-banen mellom Majorstua og nasjonalteateret var det igjen bilettkontroll. Men, denne gangen måtte jeg gå av før kontrollørene kom til meg. Og bra timing var det også, for toget videre til Drammen kom 3 minutter etter at jeg entret perrongen på nasjonalteateret stasjon.

Enteret inngangsdøra ganske nøyaktig kl. 13:00 til en ellevill hund som gjerne ville ut å tisse etter å ha blitt behørig klappet og ristet litt i.
Etter tisseturen bar det inn og jeg var litt nysjerrig på hva hun eventuelt hadde stelt i stand inne.
Jr. hadde liggende en bunke med sjokolademynter på hylla under bordet, og jeg kan bare meddele at det har han ikke lenger. ?
Det er ganske utrolig å tenke på hvordan denne hunden har klart å ta av sølvpapiret rundt denne sjokoladen, noe jeg selv synes kan være en prøvelse.

Med dårlig nattesøvn og tidlig opp sovnet jeg på sofaen med god samvittighet. Og vel vitende at min helse, ser ut til å være i alle tiders form.