Operasjonen

Det er Onsdag 21/2-2018 og klokken er 05:30. Alarmen uler som bare det og det er bare å stå opp for å komme seg i dusjen. Dagen har kommet for operasjon av svulst i blæra.
Jeg har time for innleggelse på hotellavdelingen kl. 09:00 men, skal møte opp 20 minutter før på lab’en for blodprøver.
Transporten kommer kl. 08:15 i form av min Niese som er snill og kjører meg til sykehuset.
Nå er jo ikke avstanden hjemmefra til sykehuset så veldig lang, så jeg ankommer tidlig og beveger meg til lab’en i 4 etg. Trekker kølapp og ser at det er 6 personer før meg i køen. Det er bare å sette seg ned for å vente.

Pling 211 lyser det på monitoren og det er min tur. Inn på prøverom 2 og damen tar 4 glass med mitt dyrebare blod og ønsker meg lykke til. Ferden går da videre til Hotellavdelingen i 2 etg. og der får jeg beskjed om at jeg er flyttet til ØNH avdelingen i 12 etg. Jeg aner ugler i mosen , da min bror ligger på den avdelingen og kjeder seg. 😃
Vel oppe i 12 etg. henvender jeg meg hos vakta, og får beskjed om å sette meg på stua og vente, da seng og rom ennå ikke var klart.
Og hvem treffer jeg der med et stort glis og kjeften? Joda der sitter brodern og spiser frokost. Han bedyrer at han ikke har noe med min forflyttning og gjøre. Jeg får tro han på hans ord da!😃
Etter en times tid kommer det en sykepleier som vil snakke med meg. Vi går igjennom oppholdet og at det etterhvert vil komme en turnuslege som skal snakke med meg og litt senere vil kirurgen ta seg en tur. Så langt OK!
Kl. 13:00 kommer det en pleier og forteller oss at middagen er klar, samtidig kommer turnuslegen. Så da bar det inn på et rom hvor turnuslegen lyttet på lunger, hjerte og hva ellers han kunne lytte på. Stilte meg en haug med spørsmål, samlet inn egenskjema og medisinliste og sa etterhvert at han var fornøyd.

Middagen besto av svenske kjøttboller, poteter og grønnsaker med Semulepudding til dessert. Det smakte med mat etter å ha sittet stille i 4 timer
I forbindelse med middagen hadde jeg også blitt tildelt seng og rom og selvfølgelig var det på et 4 manns rom sammen med broderen. 😁
Kort tid etterpå fikk brodern (som har ligget der i 2,5 uke) beskjed om at han skulle hjemm samme dag kl. 15:30. Rullestoltaxi var bestillt og det var bare å gjøre seg klar. Det var sabla kort varsel for en som faktisk trenger litt forberedelser og tilpassninger før en kommer hjem.
Jeg fikk bli med Broderen ned og ønsket han lykke til.
Oppe på rommet igjen ble jeg overrasket av at kirurgen plutselig sto rett bak meg. Vi utvekslet noen ord om morgendagen og hvordan selve operasjonene skulle foregå. Tiden var satt til ca. kl. 10:30.

Men, jeg må si at de har noen sære og egne rutiner på slike steder. I innkallingen sto det at jeg måtte dusje kvelden før eller på morgenen operasjonsdagen. Og det skulle vel egentlig bare mangle. På sengen jeg fikk utdelt lå det lapp om at jeg ikke måtte legge meg i sengetøyet før jeg hadde dusjet. (Så valget i innkallingen om å dusje på morgenen operasjonsdagen gjaldt ikke?) En litt hysterisk holdning om at egne klær ikke skulle benyttes den natten. Fikk utdelt en sykehusskjorte som var helt OK og en sykehustruse som var helt på tryne og som jeg uten lov nektet å ta på meg.

Torsdag morgen og selve operasjonsdagen var kommet.  Jeg våknet tidlig. Klokken var ikke mer enn 05:45 og jeg merket at det så smått begynte å bli liv i gangene på sykehuset. Ca. kl. 08:00 kom en sykepleier inn med litt vann og en haug med medisiner Bl.a. 4 paracet. Jeg spurte sjokkert om hvorfor jeg skulle ta 4 paracet? jeg hadde jo ikke vondt noe sted. Fikk beskjed om at det var forebyggende i tilfelle smerte??????? OK!!!……
Mannen i nabosengen lurte på om jeg ikke burde fått noe mot snorking også. For makan til tømmerhugging hadde han aldri opplevd før. 😃 (Tror mine romkamerater var glade når jeg forsvant ut av døren og på vei til operasjonsrommet. 😁)
Men, ned med forebyggende paracet bar det og etterhvert kom det på ny en sykepleier som skulle legge inn kateter, tømme blæra og legge inn noe skyllemiddel. Og hvorfor i huleste det var så viktig med å bruke sykehustruse og ikke privat fikk jeg aldri noen forklaring på. For trusa ble tatt av og lagt i baggen sammen med annet privat tøy.

Klokken ble 10:30 og ut av døren bar det. målet var en eller annen operasjonssal i 3 etg. (Tror jeg) Først ble jeg plassert på et venterom, hvor bl.a. veneflon ble montert. og det tok ikke lange tiden før jeg ble trillet inn på operasjonssalen. Og! Som jeg trodde, ble jeg løftet over på et operasjonsbord. (Så hvorfor dette hysteriet med hyper-ren seng kvelden før, har jeg fortsatt problemer med å forstå helt) Helt greit med hygiene og slikt i forbindelse med en operasjon, men jeg hadde svettet i den sengen hele natten igjennom. 🤓

Mange nye fjes og mye humor ble det i denne operasjonssalen. Livet går så mye lettere med litt humor i hverdagen. 😃 Epidural ble satt samtidig med en haug andre instrumenter. Blodtrykksmåler, hjerteovervåkning, pulsklokke og gud vet hva. Etterhvert ble hele underlivet fra litt over navelhøyde og ned, dødt og følelsesløst. Jeg prøvde å flytte litt på stortåa, men absolutt uten å lykkes.  Det tok sin tid, ca 45 minutter med kjærlig omsorg av anestesisykepleieren og et glimt av selve operasjonen på skjermen over meg. Rart å se at han brenner vekk vev inne i min egen kropp, uten at jeg merker noen ting.

Plutselig sier kirurgen at han er ferdig. Operasjonen har tatt kortere tid en antatt, svulsten var så stor som antatt, men roten var mye mindere og dermed er såret svulsten etterlater seg i blæreveggen også mindere. Faren for spredning er derfor redusert. Faren for at den kommer tilbake er kanskje også redusert, men der er mye opp til den kroppen som bærer denne blæra.
Totalt sett en meget vellykket Operasjon

Så bar det inn til oppvåkningen eller det vil si stedet hvor Epiduralen skulle få lov til å forlate kroppen. Og endelig fikk jeg lov til å drikke litt vann og saft. Det gikk ned på høykant og forsvant like fort som om du heller vann i ørkenen.
Du verden, så deilig har ikke et glass vann smakt siden jeg sluttet med morsmelk. 😁😀

Etterhvert bar det tilbake til avdelingen og i heisen opp til 12 etg. kom det frem at de hadde funnet et nytt rom til meg. Et enerom faktisk. Et enerom med TV. Og alt dette var en premie/straff for min natterlige tømmerhugging. 😎😎😎
Men, jeg var fornøyd. Der satt jeg da for meg selv med kateter og så på TV, lenket til sengen fikk jeg servert middag, dessert, kaffe og hva jeg måtte behage av buffeens delikatesser.

Etter middag kom det en sykepleier med paracet og jeg spurte hva jeg skulle med dem? Jo, det var i tilfelle jeg hadde smerter. Joda! det sved litt ytterst i tissefanten, akkurat der kateteret gikk inn, men ikke nok til at jeg skulle tylle i meg 2 stk. 500 mg paracet.
Senere på kvelden kom en ny sykepleier. Hun skulle ta ut kateteret. På nytt kom det 2 stk. 500 mg paracet på bordet. Og atter en gang ble de liggende der.
Kateteret ble tatt ut og jeg ga til kjenne noen grimaser da det egentlig var svært ubehagelig, men ikke værre enn at man takler det. Da kommer det tørt fra kvinnen i hvitt. Nå kan du ha det så godt, når du ikke tar de smertestillende du får tilbud om. Da lo jeg godt. Litt smerte har ingen dødd av, så det går nok bra. 😃Så var det om å gjøre å få tisset på en naturlig måte, helst uten smerte. Selve tissingen gikk veldig bra. Raskt i gang, sterk stråle og god tømmeevne.
TJO’HO!

Men, vi mennesker må jo kvitte oss med noen andre avfallsstoffer også, og det bød på problemer. Presset bakfra ble overført fronten som smerter. Ouff! Ikke bra det der, vi får vente til i morgen tidlig.
Natten forløp greit med hyppige toalettbesøk som genererte mindre og mindre svie og smerte og ca. kl. 07:00 sto jubelen stille i taket. Både bommelom og bimmelim uten rødfarge og uten smerte. En ny verden var født. Endelig var jeg klar for videre rekonovalens HJEMME.
Litt frokost også en legevisit så lå veien åpen for å komme seg hjem. 😁Vel hjemme og nå etter noen timer i heimen går alt vel. Litt rødfarge i urinen ved enkelte urineringer og litt smerte, men det måtte jeg regne med sa legen på Drammen sykehus.

Så jeg gleder meg til en relativt rolig helg med god rekonovalens.
Og er du i nærheten, stikk gjerne innom for en kopp kaffe og en prat.