Dagene går

Hallo!

5 dager siden siste innlegg, slikt går da virkelig ikke ann. ?

Men, det skjer ikke så mye om dagen. Var meningen jeg skulle på hjerteskole på Drammen sykehus på Onsdag.
Det ble avlyst, da jeg var den eneste som hadde lyst til å komme denne onsdagen. Så da får vi prøve igjen onsdag som kommer.

Men, jeg må si jeg får mange reaksjoner fra kjente og ukjente. Noen reaksjoner er i samsvar med hva jeg selv føler, noen er på kanten til hysteriske og andre kan nesten karaktriseres som frekke.

De aller fleste spør jo hvordan jeg har det og om det går bra med meg. De lytter og har forståelse for mine tanker og følelser rundt min situasjon. Samtalene går noen ganger over til litt fleip og moro og alle er glade for at jeg føler meg bra, forholdene tatt i betraktning.

Så har vi de som ser fanden på veggen.
La vel ut for noen dager siden at jeg spiste fårikål og fikk tilbakemeldinger om det var alt for fet mat for meg og at jeg burde passe bedre på kroppen min nå som jeg hadde hatt hjerteinfarkt.
Møtte en gammel kjenning i butikken her på fredag og vedkommende så at jeg hadde en stor sjokoladeplate i handlekurven. Den måtte jeg bare legge tilbake. For jeg som nylig  hadde hatt infarkt kunne ikke spise sjokolade. Tenkte jeg bare på meg selv og min egen forlystelse? Burde jeg ikke også tenke på mine nærmeste pårørende og spesielt min sønn?  Enda værre ble det når jeg tok de 2 relativt lette bæreposene og bar ut fra butikken. Jeg skulle jo ikke bære eller løfte tungt etter et innfarkt.
Jeg ba vedkommende å rykke og reise et visst sted. Ja! jeg har hatt et lite hjerteinnfarkt, men jeg er for h***te ikke døden nær.
Jeg har noen få medisinske bivirkninger av medisinene jeg tar og det er noe jeg må ta opp med legen når jeg har neste time. Det ordner seg nok. Mine planer er fortsatt å bli styggammel. ?
Alt med måte sier nå jeg.

Så har vi de som ser sitt snitt til å utnytte min sykdom til sin egen vekst. 4 dager etter at jeg kom hjem fra sykehuset ble jeg spurt om jeg ønsket å bli frisk. Vedkommende kunne tilby en vidunderkur for min helse.  Visst f**n ønsker jeg å bli frisk, men la meg nå restituere meg selv som best jeg kan før dere tilbyr meg all verdens vidunderkurer. I mitt hode kan kurer som Easy life, Q10, Gerimax16, superfix life og hva pokkern de heter alle sammen, gjøre mer skade enn helbredelse i den situasjonen jeg er i. Så til alle kvakksalvere…… Hold dere unna. Om fastlegen eller ansvarlig sykehuslege e.l. skulle mene at superkur 2017 skulle være bra for meg, så tar jeg kontakt.

Og til slutt har vi de som rett og slett er redde for å prate med meg om det som har skjedd. De tror sikkert at jeg er på nærvebruddets rand og at en samtale om mitt nylige hjerteinnfark vil føre til, at jeg får et nytt og faller død om der og da. Slapp av, jeg tåler det. Jeg har det bra og anser meg selv som relativt frisk, men som sagt. Noen bivirkninger av medisinene har jeg å slite med.

Og sånn går dagene. Jeg tar mine spasserturer i skog og mark og i nabomiljøet når jeg føler for det. Og det blir oftere og oftere. Jeg prøver meg på aktiviteter jeg vet er beroligene og positivt stimulerende på stressnivået i kroppen. Jeg kjenner på mine gitte begrensninger og gjør det jeg mener er til kroppens beste.
Jeg søker informasjon der jeg tror hjelp kan hentes. Leser meg opp på kokkekunstens finurligheter for et sunt kosthold. Og gjør ting jeg tidligere har utsatt pga. idiotiske unskyldninger.

TjoHei folkens! Dette går helt sikkert bra. Sier som Pippi Langstrømpe…. Dette har jeg aldri gjort før, så det går nok bra. ?